AI-ens innvirkning på økonomien

Robotikkens innvirkning på økonomien.

I årevis har roboter i industrien automatisert enkelt arbeid. Dette har hittil ikke ført til økt arbeidsledighet, men hypotesen er at dette vil endre seg.

Den ekstra velstanden vil dermed tilfalle noen få, eierne og lederne av (store) selskaper. Først vil derfor gapet mellom rik og fattig øke ytterligere. De med lavere utdanning vil miste jobbene sine først, og det vil ikke komme erstatninger for disse. I Nederland vil de havne i sikkerhetsnettet for arbeidsledighetstrygd og sosialhjelp. I andre land som USA vil dette raskere føre til dyp fattigdom. Det er derfor ikke vanskelig å forestille seg at dette kan føre til enorm misnøye og kanskje til og med revolusjoner. Dette er forhåpentligvis bare en overgangsperiode der beslutningstakere gjør justeringer slik at alle kan dra nytte av økt velstand. Utarbeidelse og implementering av effektiv politikk er avgjørende for å forme denne overgangen.

Men til syvende og sist er denne utviklingen ustoppelig, rett og slett fordi det er mulig og fordi det er mye penger og makt å hente med KI og robotisering.

Omfordeling av velstand

Når til slutt også de med høyere utdanning blir tvunget ut i arbeidsledighet av kunstig intelligens, vil myndighetene bli nødt til å gripe inn. Dette kan skje ved å omfordele velstanden mellom de (på det tidspunktet) superrike og de arbeidsledige. Siden nasjonale myndigheter ikke lenger vil ha tilstrekkelig innflytelse over multinasjonale selskaper, krever dette samarbeid. La oss anta det positive, at man til slutt klarer å få til dette. Vi vil da leve med stor frihet, fritid og velstand frem til det øyeblikket den siste jobben er erstattet av smartere roboter. På det tidspunktet, eller like før, vil økonomien slik vi kjenner den forsvinne, og alt vil bli gratis. Roboter produserer nemlig alt, inkludert utvinning av råvarer, og siden de ikke krever motytelse, gjør de det kostnadsfritt, 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Prisene på varer og tjenester vil derfor falle lenger og lenger til de til slutt blir null.

Og så?

Økonomien er borte, det er ingen vits i å være rik lenger fordi alt er gratis.

Vil det oppstå en skyggeøkonomi, slik det eksisterer i dag mellom underverdenen og oververdenen, eller vil vi prøve å differensiere oss på andre måter? Jeg vet ikke akkurat nå, men jeg vet at scenarioet ovenfor er realistisk, og at vi må forberede oss både på perioden mellom nå og økonomiens forsvinning, og perioden etterpå.

Men hvis vi håndterer det riktig, kan vi faktisk oppnå akkurat det vi alltid har ønsket oss. Mer fritid og nok inntekt til å leve et godt og meningsfylt liv. Den tanken alene er verdt å fortsette å investere i innovasjon for.

Gerard

Gerard er aktiv som KI-konsulent og leder. Med bred erfaring fra store organisasjoner kan han raskt avdekke et problem og arbeide mot en løsning. Kombinert med en økonomisk bakgrunn sikrer han forretningsmessig forsvarlige valg.

AIR (Kunstig Intelligens Robot)